Varmepumpen og den gamle bygningenNår man ser på statistikken over varmepumper i gamle bygninger, må man også huske på at overgangen til varmepumper ble gjort av økonomiske årsaker.På en ny bil vet du at det er 0,8 mm stålplate. Men på en gammel bil kan det være 0,6 mm rust og 0,2 mm stålplate. Det er det samme med varmeisolasjon. Veggkonstruksjonen gir u=0,15 W/m²/K. Men hva med den gamle bygningen? Den beregnede verdien er u=0,5, men hva om den bare er 0,75 på grunn av fukt? Dessuten kan luftvekslingshastigheten være betydelig høyere enn antatt? Bare det å undersøke dette i et renoveringsprosjekt ville være et stort arbeid. La oss anta at varmebehovet er beregnet til 10 kW, og at radiatorene kan bringe disse 10 kW inn i huset ved en fremløpstemperatur på 55°. Men varmeisolasjonen er dårligere, luftvekslingen er høyere, og det trengs 15 kW varme for å holde 20° ved -10° ute. Hva nå? Selv om varmepumpen kunne levere 15 kW varme, kan radiatorene bare levere 10 kW varme ved den maksimalt oppnåelige fremløpstemperaturen. Dette er da bare nok til ca. 12° i huset. Hvis det bare er 0° ute, kan 20° opprettholdes med 55° fremløpstemperatur. Men sammenlignet med antakelsen om 6,67 kW må det genereres 10 kW varme. Men sammenlignet med forutsetningen om 43° fremløpstemperatur ved 0° utetemperatur, er det 55°. Dette senker ytelseskoeffisienten fra 2,67 til 2,17. I stedet for 6,67 kW dividert med 2,67 = 2,5 kW elektrisitet, blir det da 10 kW dividert med 2,17 = 4,61 kW. Å fryse i eget hus i en kuldeperiode og 85 % høyere strømforbruk enn forutsatt kan gjøre en varmepumpekjøper svært sint.
Det har dukket opp rapporter i enkelte massemedier om at Miljøpartiet De Grønnes hovedkvarter har vært under ombygging siden 2019, en varmepumpe skal settes i drift høsten 2023, kostnad 5 millioner euro. Det er ikke mulig å finne ut hvor mange kvadratmeter bruksareal denne bygningen har. Men selv med 1 500 m² bruksareal vil kostnadene være høyere enn ved å bygge nytt. Noe slikt kan en rik person ha råd til, men hvordan skal dette fungere for en pensjonist? I gamle bygninger med et oppvarmingsbehov på 150 kWh/m²/år ville oppvarmingskostnadene bare være 15 € per m² og år, selv med 10 øre per kWh. Men etter renoveringen er disse ikke 0, men kanskje 50 kWh/m²/år varme, som koster 20 kWh strøm med varmepumpen. Med 30 cent/kWh strøm blir det 6 €. Da gjenstår bare 9 €/m²/år til avdrag på lånet. Selv med en løpetid på 30 år er det altså bare 150 € i renoveringskostnader per kvadratmeter som kan finansieres på denne måten. Hvor finner du et tilbud om å renovere en gammel bygning på 100 m² for 15 000 €, redusere årsforbruket fra 150 til 50 kWh/m², installere en varmepumpe og bytte ut radiatorer? Det er grensen for lønnsomhet, der huseieren akkurat kan komme seg ut uten å pådra seg noen kostnader. Vi kjenner dessverre ikke arealet til Miljøpartiet De Grønnes hovedkvarter, men selv med 2 000 m² blir det 2 500 €/m². La oss regne det ut for 40 000 000 mennesker ganger 40 m² boareal. Det blir 4 000 000 000 000 €. Hvis du sklir mens du teller nuller, blir det 4 billioner €. Kunne ikke pengene vært brukt mer effektivt? Jo, men kostnadsoptimalisering og økonomiske hensyn er helt fremmed for De grønne. For dem er penger bare noe som kan tas fra skattebetalerne. Kostnadsoptimalisering fra leverandørens side kan bare forventes hvis kunden har frihet til å bestemme. Hva er poenget med å optimalisere kostnadene hvis staten tvinger kundene på deg ved lov? For leverandørene er dette som et slaraffenland der de stekte duene flyr inn i munnen på dem.
Det finnes selvfølgelig studier av varmepumper i praktisk bruk. Her er en studie på siden til Salzburgs delstatsregjering: Det er imidlertid høyst tvilsomt om De Grønne kjenner til disse undersøkelsene. Når man ser på statistikken for varmepumper i gamle bygninger, må man også huske på at overgangen til varmepumper ble gjort av økonomiske grunner. Hvis konverteringen ble obligatorisk, ville statistikken kunne bli enda dårligere.
Sitat fra denne siden: "Solcelleanlegget leverer riktignok knapt noe overskudd av elektrisk energi i fyringssesongen, og derfor øker varmepumpens egenutnyttelsesgrad av solcelleanlegget bare i liten grad." Dette gjelder selvfølgelig for hus med lite solceller og et høyt strømforbruk til varmepumpen. Men selv i desember i Berlin, langt mot nord, klarer 44 kW solceller å forsyne GEMINI next generation-huset med strøm. Målet er å oppnå en bedre AWP (årsvarmefaktor) med luftvarmepumpen enn det som ellers bare kan oppnås med bergvarmepumpen. Her er det tekniske konseptet for dette:
Ekstremt lav fremløpstemperatur:
Et foreningsmedlem donerer medlemskontingenten sin til foreningen og er glad hvis foreningen lykkes. Hvis ikke, har jeg støttet en god sak. En aksjonær kjøper aksjer i et allmennaksjeselskap. Hvis aksjeselskapet lykkes, blir aksjene hans mye mer verdt. I GEMINI next Generation AGs tilfelle er dette belønningen for å støtte en god sak. Som aksjonær, ansatt eller boligkjøper blir du også en del av motbevegelsen mot mange negative, overlevelsesfiendtlige utviklingstrekk i samfunnet vårt. En ny aksjonær sa "Jeg med min svært beskjedne investering", men 4 000 ganger 1 000 € er også 4 millioner for alle investeringer frem til åpningen av anlegget i Unken som utgangspunkt for en verdensomspennende ekspansjon. Det er kun generalforsamlingen som kan beslutte de store kapitalforhøyelsene, men her er hva hovedstyret og representantskapet kan beslutte. Den nye aksjekapitalen tjener til å perfeksjonere dokumentene for de større planlagte kapitalforhøyelsene. Her er detaljene. |